Bok vita havet
Hela havet kraftiga oväder (bok)
Hela havet stormar – fallstudie inifrån en myndighet är ett bok från konstvetaren Sara Kristoffersson, publicerad på Volante.[1]
Boken handlar ifall namnkonflikten kring Konstfacks utställningslokal Vita havet och debatten om Vita havet likt blev ett av dem största kulturdebatterna i landet under [2] efter ett debattartikel från Kristoffersson inom februari [3]
Boken sågs liksom Kristofferssons slutreplik i debatten.[2] Hon sade att denna ville visa visa vilket som sker när identitetspolitisk aktivism samt mobbning får spelyta vid en myndighet, och för att problematiken ägde principiell räckvidd.[4]
Bakgrund
[redigera | redigera wikitext]föreslog konstnärskollektivet Brown Island[a] för att namnet vid Konstfacks utställningslokal, Vita havet, skulle byta namn eftersom de ansåg att namnet var förtryckande och rasistiskt och symboliserade den vita homogeniteten vid skandinaviska konsthögskolor.[9] Brown Island fick inget gehör på grund av namnbytesförslaget bland studenterna, dock däremot hos konstfacks ledning.[10]:3m12s Förslaget blev tagna upp inom skolans ledningsgrupp där Kristoffersson ingick, samt Kristoffersson argumenterade där på grund av att namnet inte ägde med rasism att g
Over toppen
Jacobsen hausta mykje og vel fortent ros for romanen «De usynlige» i , der han tok lesarane med til ein liten familie som levde og sleit på Barrøy ved Helgelandskysten tidleg på talet. Styrken låg ikkje minst i skildringa av alle arbeidsprosessane fiskarbøndene måtte meistre, og om korleis klok ressursbruk og kunnskap om ver og vind var spørsmål om liv eller død. Dette er med i like stor monn i oppfølgjaren «Hvitt hav» og er ein styrke ved romanen.
Men der forfattaren i «De usynlige» skreiv seg med gehør opp mot ei grense når det galdt heroisk slit og knapp tale, der glir det tidvis over i det ufrivillig komiske i denne romanen.
Krigsdrama
Året er , den unge Ingrid frå «De usynlige» er godt vaksen og flyttar aleine tilbake til Barrøy etter ei tid på fiskemottak. Dei andre familiemedlemmene er døde eller spreidde for alle vindar. På øya finn ho fleire døde menn og ein det så vidt spinn liv i.
I den store historia blei det tyske transportskipet Rigel senka av allierte og om lag krigsfangar drukna. I den vesle historia må Ingrid rapportere om dei døde og skjule den levande, ein russisk fange som blir elskaren hennar i nokre korte veker.
Der «De usynlige Först tänker jag: titeln är genialisk. Sedan: vem är det som blir utan plats när havet stormat färdigt? För leken är en utslagningslek och innanför pärmarna verkar andra än Sara Kristoffersson ha svårt att hitta sin plats. Stormen inleds i offentligheten när Kristoffersson, professor i designhistoria på Konstfack, skriver en debattartikel på DN Kultur, 1 februari , där hon påpekar att namnet på Konstfacks utställningsrum inte har någon rot i rasism utan att det kom att kallas Vita havet på grund av sina vita väggar och generösa ljus (och som en blinkning till Stockholms slott) redan i början av talet. Namnet har följt med i alla skolans flyttar, från Mäster Samuelsgatan via Valhallavägen till Telefonplan. Artikeln väckte debatt, men utanför offentligheten hade frågan om Vita havet bearbetats i flera år, vilket också framkommer i boken. Det är flera saker som står på spel här: identitetspolitiken och den antirasistiska kampen, normkritiken. Det är det ena, och kanske det minst intressanta. Det andra är hur institutionen, myndigheten Kon Vill någon arbeta på Konstfack efter detta?
Sara Kristofferssons bok om Vita havet-debatten är en skildring inifrån stormens öga